Park Ji-hwan gir «Tak-ryu» gir liv til epoken, avslører Joseon-tidens sanne ansikt
Manusforfatter Cheon Seong-il, som dykket dypt inn i Joseon-dynastiets klassesystem i «Chuno», presenterer nå det sanne ansiktet til datidens økonomiske og sosiale virkelighet gjennom «Tak-ryu», som utspiller seg i «Mapo-naru», hjertet av Joseon-dynastiet. Dette dramaet fokuserer ikke på overdådige palasser eller lærdes fortellinger, men ser i stedet gjennom et mikroskop på livene til folk fra de lavere klassene – spesielt «walpe» (gjenger eller grupper), som var dynamiske og hensynsløse som en grumsete elv. Dette overskrider et vanlig historisk drama og nærmer seg en sosialhistorie som gir et skarpt innblikk i hvordan Joseon-dynastiet faktisk fungerte.
**Park Ji-hwans ansikt gir liv til «walpe»-historien**
Overbevisningskraften i «walpe»-historien i «Tak-ryu» forsterkes mest av tilstedeværelsen til skuespilleren Park Ji-hwan. Hans rolle som Mu-deok, lederen av «walpe», legemliggjør perfekt det komplekse menneskelige portrettet dramaet ønsker å formidle. I Park Ji-hwans ansikt er de barske vindene fra Mapo-naru og livets hardhet tydelig preget. Han er ikke bare en truende leder; i begynnelsen mottar han til og med slag og ser ut til å bli beseiret. Men etter hvert som episodene skrider frem, vokser han. Hans lederegenskaper, hans nådeløse vurdering av virkeligheten, og samtidig hans menneskelighet i å ta vare på sine kamerater på sin egen unike måte, kommer til live i hans blikk og uttrykk. Dette gjør ham troverdig. Han får oss umiddelbart til å forstå at «walpe» ikke bare er skurker, men overlevende født av epokens motsetninger. Hans flerdimensjonale skuespill, som avslører menneskelig lidelse bak brutal vold og en følelse av tomhet mens han dominerer de sterkestes verden, er den sterkeste pilaren i «Tak-ryu»s realisme. Mu-deok, spilt av Park Ji-hwan, er selve ansiktet til Joseon-dynastiet som «Tak-ryu» forsøker å avdekke.
**Herskerne over Mapo-naru, et «selskap» kalt «walpe»**
«Walpe», brakt til live av Park Ji-hwans skuespill, er et effektivt dominerende selskap og uoffisielt maktorgan i Mapo-naru, et enormt logistikksenter. Her, hvor skatter og varer fra hele landet samles, kontrollerer «walpe» arbeidskraften, administrerer handelen og løser til og med tvister. Dette var en uunngåelig enhet som oppsto i gråsonen der statens administrative makt ikke nådde. Når hovedpersonen Jang Shi-yul (spilt av Ro-Un) trer inn i denne verdenen, blir seerne vitne til hvordan privat makt utnytter hullene i statssystemet under det sene Joseon-dynastiet, da de første spirene av kapitalismen begynte å vokse.
**En miniatyr av Joseons økonomi, loven om de grumsete vannene**
Mapo-naru er ikke bare en bakgrunn for «Tak-ryu». Det er i seg selv en annen hovedperson. Dette er det primære arenaen, kokende av penger og ambisjoner. Konflikten om profitt blant «walpe» avslører essensen av den «usynlige hånd» som dominerer Joseons handelsøkonomi. Mens adelsmenn diskuterer tomme fraser og ideologier, hersker bare lovene om penger og makt i Mapo-naru. Dette avslører hvor intens og hensynsløs overlevelseskampen var bak fasaden av Joseon-samfunnets konfucianske ideologi. Til syvende og sist er «walpe»-historien i «Tak-ryu» et speil som reflekterer hele Joseon-samfunnet. «Walpe» ble behandlet som «søppel» som eksisterte på samfunnets laveste nivå, men paradoksalt nok var de et konsentrert uttrykk for epokens motsetninger. Deres vold og grådighet samsvarer nøyaktig med hykleriet og korrupsjonen til de herskende klassene. «Tak-ryu» er fullført gjennom Cheon Seong-ils skarpe manus, den dedikerte skuespillerinnsatsen som fullstendig tolker det, og kraften til skuespillere som Park Ji-hwan, som legemliggjør epoken med hele sitt vesen. Dette gir ikke bare ren underholdning, men også en dyp resonans som får oss til å reflektere over verden vi lever i i dag. Manusforfatterens blikk, som trenger gjennom epokens essens gjennom de laveste stemmer, får liv gjennom Park Ji-hwans pust.
Koreanske nettbrukere roser Park Ji-hwans skuespill og sier ting som: «Skuespillet hans er så realistisk at det føles som om jeg ser en dokumentar om Joseon-tiden.» Noen kommenterte også: «Serien avslører virkelig tidens harde realiteter, og Park Ji-hwan er den perfekte legemliggjørelsen av det.»