Park Jung-Hoon markerer 40 år i filmbransjen med memoarene „Ikke Angre“

Den anerkjente skuespilleren Park Jung-Hoon markerer sitt 40-årsjubileum i bransjen med lanseringen av en ny memoarbok med tittelen „Ikke Angre“ (Houaihajim-a). Arrangementet, som fant sted ved Jeongdong 1928 Art Center i Seoul, ga Park en plattform for å dele dype refleksjoner om sin karriere og sitt personlige liv.

„Ikke Angre“ er Park Jung-Hoons første bok, som dekker hans 40-årige reise som skuespiller og som person. Etter sin debut i 1986 i filmen „Kambo“, vant han publikums hjerter med ikoniske roller i verk som „Min Kjære Min Brud“, „To Politi“, „Ingen Vei Tilbake“, „Hwangsanbol“ og „Radiostasjon“.

„Jeg føler meg ukomfortabel når jeg blir kalt forfatter“, delte Park med et smil. „Foran alle disse talentfulle forfatterne som har valgt dette som yrke, føler jeg meg flau. Selv om jeg har rett til å bli kalt forfatter fordi jeg har skrevet en bok, tror jeg ikke jeg vil skrive mer enn én i mitt liv. Kanskje dette er min første og siste bok. Men hvem vet, fremtiden er uforutsigbar.“ Han la til: „Da jeg begynte å filme i 1986, var alt nytt og spennende. Jeg følte en spenning som om hjernen min frigjorde lykke-dopamin.“

Park Jung-Hoon innrømmet at han er vant til ros og kritikk for sine skuespillerprestasjoner, men skriving er annerledes. „Med mindre du bruker en spøkelsesskriver, kan du ikke skjule deg selv“, sa han. „Så dette er en blanding av spenning og flauhet.“ Han delte også at han skrev en spalte en gang i uken på 2000-tallet, noe som hjalp ham med å organisere tankene sine. „Denne gangen skrev jeg rundt 90 000 tegn, i stedet for 1500. Det var en enorm opplevelse for meg.“

Park Jung-Hoon hadde opprinnelig nektet å publisere en bok basert på artiklene sine, men den utholdende oppmuntringen fra kollegaen Cha In-pyo overbeviste ham. Han bemerket spøkefullt: „Filmer kan være veldig dyre, men forlagsbransjen har mindre kapital. Mange filmer mislykkes, men jeg tror ikke et mislykket forlagsprosjekt vil forårsake sjokk hos noen.“ Han la også til: „Bøker kan leses selv etter at de er lagt i graven, mens filmer ikke kan sees etter at visningene er avsluttet. I rent kommersiell forstand er filmindustrien mye mer nådeløs.“

Når det gjelder tittelen „Ikke Angre“, forklarte han: „Jeg brukte den mye i mine 20-årene. På den tiden trodde jeg at menn skulle leve uten anger, bare med omvendelse. Men nå, i denne alderen, innser jeg at det er mange ting jeg angrer på. Hvis jeg kunne ønske meg noe fra himmelen, ville jeg hatt en måned til å reise tilbake i tid og rette mine feil eller be unnskyldning til dem jeg har såret. Jeg var veldig hissig og grov i mine 20-årene. Nå skammer jeg meg over det.“

Likevel understreket han: „Jeg angrer ikke på at jeg filmet en Hollywood-film som den første koreanske skuespilleren. På den tiden ga jeg mitt beste.“

Avslutningsvis uttrykte Park Jung-Hoon et ønske om å gå tilbake til skuespill. „Jeg tror jeg kan skuespille godt. Jeg ønsker å spille roller som er ekte og emosjonelle, uten overdrivelse.“

Koreanske nettbrukere uttrykker beundring for Park Jung-Hoon's mot til å dele sine tanker og erfaringer. Mange kommentarer roser hans ærlighet og mangeårige bidrag til filmindustrien.