
30 år etter Kim Sung-je's død: Mysteriet forblir uløst
Det er nå 30 år siden Kim Sung-je, et ikon fra 90-tallet og medlem av gruppen Deux, gikk bort. Likevel fortsetter spørsmålene og kontroversene rundt hans død.
En sak preget av dusinvis av nålestikk, spor av animalsk anestetikum, en omgjort rettsdom og kringkastingsforbud, er juridisk avsluttet, men forblir en uoppklart gåte for offentligheten.
Kim Sung-je ble funnet død på et hotell i Seoul 20. november 1995. Dette skjedde bare én dag etter hans retur til musikkscenen med sololåten "Saying" (말하자면), etter at gruppen Deux ble oppløst.
Aftenen før sin død ringte han sin mor og fortalte begeistret: "Mamma, jeg klarte meg bra. Jeg kommer tidlig i morgen. I morgen kan jeg spise kimchi og ris som du har laget. Jeg gleder meg til å spise." Denne samtalen ble hans siste.
De første etterforskningsresultatene pekte mot en overdoses av medikamenter. Politiet uttalte: "Det ble funnet 28 nålestikk på Kims høyre arm." Denne forklaringen var vanskelig å akseptere, da han var høyrehendt og det var usannsynlig at han selv hadde tatt så mange injeksjoner.
Obduksjonsrapporten viste tilstedeværelsen av animalsk anestetikum, som Zoletil og Tilatamin. Patologen konkluderte: "Vi kan ikke utelukke muligheten for drap." Den opprinnelige konklusjonen om overdose ble raskt erstattet av alvorlig tvil.
Hovedmistenkt var hans daværende kjæreste, betegnet som "A". Natten for hendelsen var det to amerikanske dansere, fire koreanske dansere, manager "B" og "A" til stede i hotellsuiten. Det var ingen tegn til innbrudd.
Påtalemyndigheten bekreftet at "A" hadde kjøpt animalsk anestetikum og sprøyter like før hendelsen. Påtalemyndighetens påstand var at "A" hadde injisert Kim Sung-je med et animalsk beroligende middel, og deretter gitt ham andre substanser, noe som førte til hans død.
"A" nektet for anklagene. Angående kjøpet av medisinene, hevdet hun: "Zolazepam var til en avlivning av kjæledyrhunden min, og jeg kastet det i søpla i leiligheten dagen etter." Imidlertid aksepterte den første rettsinstansen en stor del av påtalemyndighetens anklager og dømte "A" til livsvarig fengsel. Med arrestasjonen av hovedmistenkte og utmålingen av en streng straff, virket saken avsluttet.
Imidlertid, i andre instans ble dommen fullstendig omgjort. Ankeretten slo fast: "Det er ikke tilstrekkelig bevis som ikke gir rimelig tvil." Nøkkelbevis som sprøyten, utpekt som drapsvåpen, ble ikke sikret, og det ble også påpekt mangler i etterforskningen angående drapssted, metode og tidspunkt.
Retten uttalte: "Vi kan ikke utelukke muligheten for en ulykke eller en forbrytelse begått av en tredjepart," og hun ble frifunnet på grunn av manglende bevis. Høyesterett bekreftet denne avgjørelsen, og "A" ble erklært uskyldig.
I rettssalen forsvant både den tiltalte og forbrytelsen. Den juridiske prosessen er avsluttet, men den avdødes død forblir et uløst mysterium i 30 år.
Årene har gått, og saken har gjentatte ganger blitt brakt opp i offentligheten. I 2019 forsøkte SBS-programmet "The Story of That Day" (그것이 알고 싶다) å sende en episode om "Mysteriet rundt Kim Sung-jes død", men "A" søkte om kringkastingsforbud på grunn av krenkelse av ære og personvern, og sendingen ble til slutt ikke vist.
Produksjonsteamet forsøkte å sende igjen med forsterket innhold, men resultatet var det samme. Ettersom retten gjentatte ganger hadde vedtatt kringkastingsforbud, ble saken et slags tabu som knapt kunne tas opp, selv i aktualitetsprogrammer på nasjonale TV-kanaler.
I mellomtiden har tiden gått. Den yngre broren, Kim Sung-uk, debuterte som soloartist i 1997 og presenterte musikk som videreførte brorens stil. Nylig ble en ny låt fra Deux, "Rise" (라이즈), utgitt ved å gjenopprette den avdødes stemme gjennom kunstig intelligens-teknologi.
Hitene til Deux, utgitt i 1993, som "Look at Me" (나를 돌아봐), "We Are" (우리는), "In the Summer" (여름 안에서), "Weak Man" (약한 남자), "Leave" (떠나버려), blir fortsatt elsket som sanger som symboliserer musikken fra 90-tallet.
Koreanske nettdebattanter har reagert sterkt på nyheten. Mange uttrykker frustrasjon over mangelen på rettferdighet og mistenker at sannheten fortsatt holdes skjult. "Jeg kan fortsatt ikke tro at etter så mange år, har rettferdigheten ikke seiret," kommenterte en bruker. "Hver gang denne saken kommer opp, får jeg gåsehud. Jeg håper sannheten en dag vil komme frem."