Park Na-re anklaget for «maktmisbruk»: Varsler rettslige skritt, men når kommer en oppriktig unnskyldning?

Programleder Park Na-re dukket opp offentlig fem dager etter at anklager om maktmisbruk og ulovlige medisinske prosedyrer fra hennes tidligere managere ble kjent. Etter allerede å ha gitt en uttalelse, har Park Na-re nå tydelig kommunisert sin intensjon om å gå rettens vei gjennom en videomelding. Målet er å overlate vurderingen av fakta til rettsvesenet og unngå emosjonell konflikt.

Mens dette kan virke som en rasjonell og behersket respons, mener forfatteren at rekkefølgen er feil. På dette tidspunktet burde Park Na-re ha uttrykt en «oppriktig unnskyldning», ikke «rettslige skritt».

Tidligere hevdet hennes tidligere managere om trakassering på arbeidsplassen, fornærmende språk, alvorlig legemsbeskadigelse, ulovlig forskrivning av medisiner og manglende betaling av utgifter, og anklaget henne for alvorlig legemsbeskadigelse, ærekrenkelse gjennom spredning av falsk informasjon og brudd på loven om informasjons- og kommunikasjonsnettverk (ærekrnkelse). Med avsløringen av spesifikke omstendigheter og eksempler, spredte saken seg raskt. Dette var et fatalt slag for Park Na-re, som hadde bygget opp tillit hos publikum med sitt image som en «stor giver», «lojal venn» og «emosjonell underholder».

Til slutt kunngjorde Park Na-re at hun ville stanse sin aktivitet. Hun uttalte: «Jeg klarte først i går å møte min tidligere manager, og vi klarte å løse en del av misforståelsene og mistilliten mellom oss, men jeg anser fortsatt alt som min feil og angrer dypt.» Problemet ligger ikke bare i sakens kjerne, men også i holdningen Park Na-re viste etter at striden brøt ut.

Et av punktene som de tidligere managerne gjentatte ganger nevnte, var Park Na-res «alkoholkonsum». De tidligere managerne hevder at hun beordret forberedelser til den såkalte «Nare-bar» og påla arbeid selv i den private sfæren, som rengjøring.

Da det kom frem ytterligere opplysninger om at Park Na-re var sterkt beruset også under møtet med de tidligere managerne, ble kritikken skjerpet. På dette punktet går saken fra å handle om fakta til å handle om «holdninger». Det faktum at hun var beruset selv på et sted der konflikten skulle løses og tilliten gjenopprettes, er nok til å så tvil om oppriktigheten i unnskyldningen. Til slutt klarte ikke begge parter å komme til enighet, og saken utviklet seg til en rettslig kamp.

Det er mulig at de tidligere managerne egentlig ikke ønsket en stor kompensasjon eller en storskala unnskyldning. I stedet for å antyde en prosedyremessig respons blottet for følelser, er det mer sannsynlig at de ønsket en holdning der de direkte ba den berørte parten om unnskyldning og erkjente ansvar. Park Na-re kastet imidlertid bort denne muligheten selv. Det er vanskelig å unngå kritikk for at hun, selv under møtet etter avsløringene, ikke viste den minimale nødvendige holdningen for å gjenopprette tilliten.

Denne videomeldingen etterlater også en følelse av skuffelse i samme kontekst. Park Na-re vektla «objektiv vurdering» og «prosess», men det som trengs nå er anger og unnskyldning, ikke en erklæring blottet for følelser. Rettsprosesser er et senere spørsmål. Først når unnskyldningen, forklaringen og kompensasjonen er fullt ut avtalt, kan prosessen diskuteres.

I vårt samfunn finnes det et emosjonelt vurderingskriterium kjent som «straff for forargelse». Uavhengig av om loven er brutt eller ikke, avgjør måten man reagerer på en tvist publikums vurdering. Derfor er tidspunktet, holdningen og tonen i en unnskyldning svært viktig. Park Na-re har tatt valg som strider mot publikums forventninger i de mest avgjørende øyeblikkene.

Til syvende og sist, uavhengig av det juridiske utfallet, er denne hendelsen en sak der Park Na-re selv har gått glipp av muligheten til å gjenopprette tilliten med publikum. Hun erklærte full krig før hun hadde bøyd seg tilstrekkelig for de berørte partene, og vektla prosessen før de emosjonelle sårene hadde grodd. Derfor virker dette valget ikke som en «rasjonell vurdering», men som en beslutning som utsetter den mest menneskelige responsen.

Koreanske nettbrukere er delte i synet på Park Na-res beslutning om å gå rettens vei. Noen kommenterer: "Hun må tydelig bevise sin uskyld", mens andre uttrykker skuffelse og sier: "Dette var et øyeblikk som bare krevde en emosjonell unnskyldning, ikke en juridisk kamp".